Når en deltaker hører en historie som ligner på hans egen, gir det gjenklang hos ham. Hvordan? For eksempel en følelse av skam. Og gruppen begynner å føle denne skammen, som en av deltakerne trakk ut. Kanskje ikke generelt, men disse følelsene er fortsatt distribuert. Og alle kan reagere forskjellig. Noen bruker hat, noen tar hevn, noen utvikler sinne og aggresjon. Og vi som programledere føler det hele. Vi ser at alt, føler gruppen, begynte å oppleve følelser. Og siden vi er i en terapeutisk setting, har vi et rammeverk, så, mens vi lever dette, bruker gruppen alt. Hvis vi husker historien om en deltaker som hadde en affære med en fremmed kvinne, ble alt som skjedde til skamme for ham. Og han alene kunne ikke takle det. Det var for traumatisk for ham. Det er som et barn som ble født, som ennå ikke har et mentalt apparat som kan overleve, fullt ut fordøye alle disse følelsene av frykt, angst, det samme sinnet. Når han ble født og han trenger å skrike, er denne handlingen når han skriker et uttrykk for sinne. Han er sint for at han var fryktelig såret og engstelig så lenge. Og han er sint, han er sint. Han opplever disse følelsene Men den følelsesmessige belastningen som tynger barnet, har han ingenting å oppleve til det fulle. Følgelig, hvem tar på seg denne belastningen? Moren hennes tar over. Det vil si at psyken er strukturert på en slik måte at den tar disse følelsene og plasserer dem i moren. Og så opplever hun dem som om de var hennes egne. Her er gruppen også. En deltaker kommer. Noe var traumatisk for ham. Han takler henne ikke. Og det bryter sammen på dette tidspunktet. Hva mener du at den går i stykker? Dette betyr at intensiteten av spenningen er større enn en person kan bære. Ta for eksempel fysikk, jeg vet ikke, en arm eller et ben. Vi legger press på henne til et visst øyeblikk. Vi presser, vi presser, vi holder ut, vi holder ut, det gjør vondt. Men det er en point of no return når trykket blir så sterkt at det oppstår vevsskade. Og fortsetter det videre, vil det bli et vendepunkt. På den følelsesmessige sfæren har alle et punkt uten retur når presset er mer enn vi kan tåle og motstå. Dette kalles traumer. Og derfor er vår oppgave å skape betingelser i lang tid hvor en person kan få denne skaden. Og betingelsene er ikke opprettet i ett møte Abonner på mitt VKontakte-fellesskap og motta en bonus: den meditative praksisen "Shamatha". Rolig sinnet og finn indre ro https://vk.com/app5898182_-224026628#u=1791044&s!=2609310